Er på Stord i nokre dagar.
I huset til mamma bur det to brødre.
Ein ertekrok.
Kjapp.
Fnising.
Ein tilbakeståande.
Sterk.
Herjing.
Det gjeld å halde godt på nasen min.
Dersom ulykka først er ute må eg be veldig fint om å få nasa tilbake, ellers går den samme vegen som juletreet.
Nasekatastrofar skjer igjen og igjen.
Ingenting slår kjensla av å puste gjennom ei nypåsatt nase.
Puuuuuust…. Åh! Heldigvis!





Èitt svar til To brødre