I går var eg i begravelse. Det var trist, og det er fortsatt heilt ubegripeleg at dette fine menneske er borte. Det er ofte først etterpå at du finn ut kor heilt utruleg fantastisk eit menneske er.
Prøv du. Prøv å tenk på kor utruleg fantastiske somme folk er. Og kanskje du finn ut at dei fortener å høyre det.
Det ekte turtipset som vil leve vidare var:
«Når du trur at du har brukt alle dine krefter så har du berre brukt halvparten av det kroppen er i stand til.»
(Yesterday funeral. Sad, and still unbelievable that this wonderful person is gone. It’s often afterwards that you find out how wonderful amazing fantastic a certain human being is.
Try it yourself. Try thinking about how some people are. And maybe you will think that they deserve to hear it.
The real mountain walking-tip (that will still live on) was:
«When you think that you have given all your strength, you have given only half the strength your body really manage to give.»)
Reiste til Bergen i dag. Brukte dagen i byen med Hans Kristian. Hadde ei liste:
Kjøkkenhandkle
Brannvarslar
Liten smørsmeltar/dl-mål
Duskar for duskedans
..og litt meir, men eg har mista lappen.
(Today I went to Bergen and spent almost all day with Hans Kristian. Had a list of things to buy:
Kitchen-handkerchief
Fire-alarm
Small butter melter/deciliter
Cheerleader equipment (???)
..and some other stuff, but I lost the note.)
No er eg med den herlege kjærasten min. Slik ser det ofte ut då:
Now I’m with my lovely boyfriend. This is often how it looks:
Perfect.
bjørnedetektivens blogg 