Natting

I ein telefonsamtale med farmor greier ein ofte å imponere litt ekstra.
Dette skjedde med stemma mi i dag.
Stemma mi imponerte med ei grov mumling.
Ei mumling som var det nærmaste snakking eg har kome på snart ei veke.
(Farmor var ikkje så imponert. Ho meinte eg burde «ta en pastill og gå og legge meg med et godt sjal»)

Dette var jo fantastiske greier, og derfor sit eg oppe og ser på sola.
Eg prioriterer honning og te framfor søvn.
Lirkar og lirkar no som eg har stemma på kroken…

sola har faktisk gått oppi overskyen igjen

sola har faktisk gått oppi overskyen igjen

berre sunt og godt og fint

berre sunt og godt og fint

lirkete magiske medisin

lirkete magiske medisin

During a conversation with a grandmother you often manage to impress her a little extra.
That’s what my voice did today.
My voice impressed with some low mumbling.
A mumbling that was the closest I’ve been to talking in almost one week.
(My grandmother was not very impressed. She told me to take a lozenge and go to bed wearing a scarf!)

Though this was fantastic news, and that’s why I’m sitting here in the middle in the night watching the sun.
And I prioritize honey and tea before sleeping.
Angling for my voice..

Advertisements

Kommenter innlegget

Filed under kjøkkenglas

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s