Hundekøyring hos Trine.

Trine har sinnsjukt mange hundar. Dei treng trening, og dette er Franzi ekspert på. Eg er ingen ekspert, men har velta og kome meg opp igjen på eigahand (i fart), eit kvalitetsstempel av klasse i følge Franzi.

Trines dogs need to get exercised every day (correct me if I’m wrong!). Franzi is an expert in dog-sledging. Me, I’m not an expert, but managed to get up from tilting the sledge, during speed, all by myself. And this is a quality marque of dimensions regarding to Franzi.

Dette er hunden Ull som eg eigentlig skulle ha på laget mitt (prøv å trykke på biletet, og du vil få sjå):
This is Ull that was first decided to join my team. Press on the photo, and watch what happens!

Chris og Franzi legg strategi..
Chris and Franzi make the strategy:

…og finn dei perfekte laga for oss:
..they find the perfect teams:

Mitt lag (som vart skifta om fleire gonger etter dette):
My team (before some adjustments):

Ein vanleg hundeslede:
A normal dogsledge:

Og det nest-viktigaste: Bremser!
(Det viktigaste er å halde seg fast, uansett kva.)
The most important rule is to not letting the sledge go, no matter what!
Another important thing is to learn how the brakes work:

Ylva er ein kjempesjenert, og veldig flink hund.
Ylva is a shy, and very clever dog!


Dette er Embla, som ser skummel ut og spiser snø.
Eigentlig er ho berre ivrig og kanskje litt tørst?
Det var eg som festa ho til alle selane sine. Lett som berre det.
This is Embla which is looking rather scary and eats snow.
In fact she’s only happy and impatient.
I was attaching all the ropes around her body. Easily;)

Det var lyst i starten,
The sky was white

…deretter raudfarge som på dette biletet, det er frå ein flyplass, Frankfurt trur eg. Altså, himmelen vart endå finare enn her!
…and later got red..(this is a photo from Frankfurt)..more beautiful than this!


..og deretter heilt mørkt. Heldigvis hadde vi hovudlykter, fordi det vart mykje køyring i skogen!
…and in the end totally dark. Luckily everybody had headlamps since we were driving a in the forests.

45km seinare, og vel heime hos Trine, grilla me pølser og fortalde kvarandre røvarhistoriar om hundekøyring (eg hadde ei lita historie som handla om å velte..og å komme seg opp på eigenhand…eh..).
Trine kunne dei beste historiane, og ho hadde vore med på mange løp…Vi fekk også servert pepperkakehus til dessert!

After 45km, and back at Trines place, we grilled sausages, and told each other dog-sledging adventure stories (I had one small story about tilting…and getting up…eh).
Trine knew the best stories, and she had participated in many races..
Gingerbread-house was served for dessert!


Den fine bilruta som måtte skrapast:
Some beauty had to be destroyed before leaving:

Advertisements

Kommenter innlegget

Filed under ...ska sei!, Fine folk

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s